Havområdene utenfor Norge dekker et areal som er mye større enn landområdene. Selv om havet ovenfra ser ensartet ut, består det av vannformenheter, på samme måte som landformenhetene på land. Dette skyldes at vann har unike egenskaper. Det gjør at vannmasse-enheter kan bestå i lange perioder uten å blande seg nevneverdig med hverandre.
Typesystemet skiller mellom hav-vannmasser og fjord-vannmasser. Vannmassene i det åpne havet kan forstås i lys av sirkulasjonssystemer som opererer på kontinental skala, samt vannets egenskaper. Egenskapene gjelder først og fremst sammenhenger mellom temperatur, saltholdighet og tetthet.
Fjord-vannmassene er vanskeligere å forstå fordi de påvirkes av mange ulike ytre faktorer. Minst fem–seks ulike faktorer som eks, terskelhøyde, tilførsel av ferskvann fra elver og bekker mm ved innløpet til fjorden, må tas i betraktning for å forklare variasjonen i fjord-vannmassene.
Utgangspunktet for å beskrive variasjonen i fjordvannmassene er en havbukt, det vil si en innbuktet del av kystlinja uten terskel. Den inneholder MV-A01 Kystvann. Dersom en terskel i ytre del av havbukta avgrenser et basseng innenfor terskelen, er havbukta ikke lenger en havbukt, men en fjord. Dette er sett ut ifra de prosessene som har ført til dannelsen av fjordene i sin opprinnelse (geomorfologisk prosesser). En annen viktig egenskap for å beskrive variasjonen i fjordvannmassene er den relative terskelhøyden som er helt avgjørende for hvilke vannmasser som finnes i en fjord. Jo grunnere bassenget er (relativ terskelhøyde nærmere null), desto større betydning har egenskapene til kystvannet utenfor terskelen for fjordvannet innenfor terskelen. Mange andre forhold spiller imidlertid også inn. Et av dem er at alle fjorder tilføres ferskvann ved avrenning fra elver og bekker. Nær utløpet blander ferskvannet seg med saltvannet i fjorden og reduserer fjordvannets saltholdighet.
I NiN har vi valgt å generalisere dette mangfoldet, som er med på å definere vannmassene, til sju vidt definerte vannmasse-enheter. Overganger mellom de ulike vannmasse-enhetene er vanlige, og det finnes også fjord-vannmasser med egenskaper som ikke passer inn i noen typeenhet. Inndelingen av fjord-vannmasser må ses på som et første skritt i systematiseringen av en svært kompleks del av naturvariasjonen.
Hierarkiet i Marine vannmasser
Marine vannmasser har to nivåer; vannmassegrupper som videre deles inn i vannmasse-enheter. Det er tolv vannmasse-enheter som inngår i typesystemet for marine vannmasser. De fordeler seg på to vannmassegrupper: MV-A Hav-vannmasser og MV-B Fjordvannmasser.
Hver vannmasse-enhet kjennetegnes ved en karakteristisk kombinasjon av temperatur, saltinnhold og plassering. Plasseringen er enten geografisk eller knyttet til spesielle terrengformer. Den videre inndelingen i vannmasse-enheter innenfor hver gruppe er pragmatisk, i likhet med typesystemene for landformkategorier og livsmedier.
Enhetene i typesystemene skal være så klart avgrenset i rom og tid som mulig, og ha en varighet som et tredimensjonalt, romlig avgrenset vannvolum på minst to år.
-
Hierarkiet i Marine vannmasser
